Bernhard Ingemann-bloggen til Leif Haugen

Lykksalig, lykksalig.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1841 og var tidligere en av våre mest kjente begravelsessanger. Den brukes fremdeles mye i Danmark og vi finner den i Danske Salmebog som nummer 779 med 11 strofer. Landstads reviderte salmebok (LR) har den som nummer 848 med syv strofer. Salmen er litt modernisert.

Vi siterer strofe en (LR):

Lykksalig, lykksalig
hver sjel som har fred!
Dog ingen kjenner dagen
før solen går ned.

Dagens mennesker kjenner kanskje mest siste delen av strofe en: «Ingen kjenner dagen før solen går ned.» Livet er usikkert og vi vet ikke hva dagen bringer av sorg eller lykke. Men for den som tror på Jesus, er det kanskje første delen som taler sterkest. Lykkelig den som har fred i sjelen. Men det finnes også en fred med Gud. Eier du den, så er du også salig. Derfor kan Ingemann synge: «Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred.»

Vi siterer strofe to (LR):

Titt duftet, titt nikket
småblomster ved gry,
Før aften lå de knust
under haglværets sky.

Livet skifter fort. Ingemann bruker tre bilder for å illustere dette: Blomsten på marken, barnet i solen og fuglen på grenen. Det siste finner vi ikke i vår norske versjon, men på dansk går strofe to slik: «Godmorgen, godmorgen / sang fuglen på kvist / tit så den aftensolen / bag fængselets rist».

Vi siterer strofe tre (LR):

Titt lekte småbarnet
i morgensol rød,
Ved kveld det på leiet
så stille og død.

Flere menighetsblader siterer nettopp denne salmen selv om den ikke finnes i vår nåværende salmebok. Det betyr vel at for mange er salmen vel også en del av barnelærdommen. Jeg husker salmen fra min egen skoletid selv om det et halvt århundre siden nå. Også flere begravelsesbyråer på nettet tar med denne salmen.

Vi siterer strofe fire (LR):

På jorden ei lever
så salig en sjel
At lykken ei kan skifte
fra morgen til kveld.

Salmen regnes også som en kveldssalme. Den nevner morgen og kveld, men også morgenrøden og solnedgangen. I overført betydning brukes kvelden og solnedgangen om døden og livets avslutning. Selv om det er en fortrøstningsfull salme, har den derfor også noe trist over seg.

Vi siterer strofe fem (LR):

Som barn kan jeg frydes
i morgensol rød,
Om også jeg før aften
er stille og død.

En sitter likevel igjen med et streif av lys og oppmuntring. Ikke minst avslutningen munner ut i en anbefaling om å legge livet sitt i Herrens hender. Det er en kveldssalme «om Guds fred midt i angstfølelsen som en plutselig død kan vekke», skriver Aadland. Vår Herre skal selv bevare den «flyktende sjel».

Vi siterer strofe seks (LR):

Guds fred og god aften!
vi synger ved kveld.
Vår Herre selv bevare
hver flyktende sjel!

Slik taler også Bibelen:»Lykksalig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier. Frukten av dine henders arbeid skal du nyte; lykksalig er du, og det går dig vel.» (Salme 128, 1-2, 1930 oversettelsen). Alle mennesker har mulighet til å oppleve lykken. Men det er bare den som har fred med Gud, som både er salig og lykkelig. Da hviler det også et løfte over livet. Guds fred er sjelens sol. Den gir lys i mørke og trøster meg selv i dødens stund for Guds sol går aldri ned.

Vi siterer strofe syv (LR):

Lykksalig, lykksalig
hver sjel som har fred!
Guds fred er sjelesolen
som aldri går ned.

Leif Haugen. Bergen, 26. juni 2012

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 263
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 307

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Danske Salmebog Online
Bernhard Severin Ingemann på Store norske leksikon
Bernhard Severin Ingemann på CyberHymnal

Har sorg og frykt mitt lys utslukt.

Salmen er skrevet av B. S. Ingemann i 1825 og vi finner den i Høimesse-Psalmer som ble utgitt samme år. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 362 og den står gjengitt med fem strofer. Hos Landstad finner vi salmen oppført under 1. søndag etter påske.

Vi siterer strofe en:

Har sorg og frykt mitt lys utslukt
Og er for gleden døren lukt
I mørke hjertekammer,
O Frelser, til bekymret sinn,
Du går ad lukte dører inn
Du ender brått min jammer.

Vi finner også salmen gjengitt hos Grundtvig, men da med fire av de originale fem strofene. Salmen står så godt som uforandret både hos Grundtvig og Landstad, men på norsk er den justert for gjeldende rettskrivning. Disiplene satt sorgtunge bak lukkede dører. Slik går originalen: ”Har Sorg og Frygt mit Lys utslukt / Og er for Glæde Døren lukt / I mørke Hjerte-Kammer / O Frelser, til bekymret Sind / Du gaaer ad lukte Dørre ind / Du ender al min Jammer.” Vi har gjengitt salmen etter Landstad med forsiktig justering for nyere rettskriving.

Vi siterer strofe to:

Du bringer lys, du bringer fred,
Du bringer håp og kjærlighet,
Du bringer trøst i nøden;
Korsnaglet hånd utrekker du,
Jeg tror og kommer deg ihu
I livet og i døden.

En av bibeltekstene for 1. søndag etter påske finner vi i Joh 20, 19-31. Vi siterer første delen fra vers 19-23: ”Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»” Jesus åpenbarer seg for redde disipler som av frykt for jødene hadde lukket seg inne bak stengte dører. Alle med unntak av Tomas var der.

Vi siterer strofe tre:

Oppstandne, når jeg deg kun ser,
Ei sørger jeg og frykter mer,
Hva enn jeg her skal lide;
De største sorger blev meg små,
Når dine naglegap jeg så,
Og såret i din side.

Tomas kunne ikke forstå at Jesus var stått opp fra de døde. Han kunne ikke tro uten at han fikk se såret i Jesu side og hans naglemerkede hender. Åtte dager senere fikk han en spesiell hilsen av Mesteren selv. Tomas fikk kjenne og se både Jesu side og Jesu hender. Vi siterer fra Joh 20, 24-29: ”Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»»

Vi siterer strofe fire:

Men akk, er lyset lenge slukt,
Og er fra deg jeg utelukt
Og skuer ei ditt komme,
O lær meg tro hva ei jeg så,
Og trygg ditt ord å lite på
Til savnets tid er omme.

Bernhard Severin Ingemann ble født på Torkildstup på Falster i Danmark 28. mai i 1789. Han var en dansk forfatter og salmedikter som mange år virket som lektor i Sorø. Ingemann har gitt ut flere samlinger med salmer og har i tillegg til sine morgen- og aftensalmer også skrevet en rekke jule- og påske- og pinsesalmer. Hans mest kjente salmer på norsk er kanskje julesalmene ”Deilig er jorden” og ”Glade jul, hellige jul”, morgensalmen ”Lovsyng Herren! Han er nær!” og påskesalmen ”Jesus, store seiervinner”. Bernhard Severin Ingemann var en av Danmarks mest folkekjære forfattere. Han døde i Sorø 24. februar 1862 og det kan passe å avslutte med siste strofen av hans egen salme.

Vi siterer strofe fem:

Engang du og hos meg vil stå,
Du også meg vil tenke på,
Jeg skal din Ånd mottage
Og i ditt rike, i din fred
Jeg skue skal din herlighet,
Deg prise alle dage.

Leif Haugen. Bergen, 4. mai 2012

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Nethymnal

Jesus, store seiervinner.

Salmen er skrevet Bernhard Severin Ingemann i 1825. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 135 med to strofer. Salmen er opprinnelig på fire strofer. På svensk finner vi salmen som Jesus, du som segern vinner. Den danske originalen heter Jesus, store Sejervinder. Vi finner ellers salmen som nummer 500 i Metodistenes Salmebok (MeS) med fire strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 286 med to strofer. Den står plassert under ”Palmesøndag”. Salmen er ikke med i forslaget til ny norsk salmebok. Strofe to og tre er sitert etter MeS med normalisert tegnsetting.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, store seiervinner,
i Guds stad du rider inn.
Når din seiersdag opprinner,
gledes vemodsfullt mitt sinn.
Knele vil jeg på din vei,
hosianna synger jeg.
å, men gjennom seiersglansen
ser mitt øye tornekransen!

Forfatteren og salmedikteren Bernhard Severin Ingemann ble født på Torkilstrup prestegård på Falster i Danmark 28. mai 1789. Faren var prest og sønnen gikk først på Slagelse Latinskole før han i 1807 avla studenteksamen ved Universitetet i København. Fra 1806-1817 studerte Ingemann jus uten at han tok noen eksamen. I løpet av årene 1818-1819 reiste han i rundt Europa og i 1822 ble Ingemann utnevnt til lektor i dansk språk og litteratur ved Akademiet i Sorø. Her kunne han til fulle konsentrere seg om sitt forfatterskap. Ingemann er en betydelig dikter og regnes som en av de største salmedikterne i Danmark. Han er kjent for å ha skrevet både historiske romaner, dikt og salmer. Bernhard Severin Ingemann døde i Sorø 24. februar 1862.

Vi siterer strofe to (MeS):

Skaren, Herre, som du viser
til ditt himmerike vei,
skaren som i dag deg priser,
vil i morgen spotte deg.
Palmen på din seiersvei
grønnes til i morgen ei.
Snart, hvor Hosianna klinger,
skriket deg til korset bringer.

Bernhard Severin Ingemann har gitt ut flere samlinger med salmer og har i tillegg til sine morgen- og aftensalmer også skrevet en rekke jule- og påske- og pinsesalmer. Vi finner syv salmer av ham i Norsk Salmebok, mens Landstads reviderte salmebok har åtte salmer av Bernhard Severin Ingemann. Av disse var det bare to salmer som også fantes i Landstad Kirkesalmebog og det er morgensalmen Lover Herren! Han er nær (Lovsyng Herren! Han er nær!) og salmen om de helliges samfunn, Én Gud og alles Fader. Bernhard Severin Ingemann er regnet som en av Danmarks mest folkekjære forfattere. Ikke minst julesalmene Deilig er jorden og Glade jul, hellige jul beviser nettopp dette.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Høye, stille seiervinner,
klart det for ditt øye står.
Jordens ære ei forblinder
øyet, som Guds trone når.
Gledens rop på palmers vei
dølger dødens kval deg ei.
Kjærlig stråler dog ditt øye,
salig ser du mot det høye.

Jesus, store seiervinner er salme som skildrer palmesøndagens hendelser for oss. Palmesøndag hylles Jesus av folkemengden med palmegrener og hosiannarop. Langfredag roper folket korsfest, korsfest. Salmeteksten bygger bl.a. på Matt 21, 1-11: ”Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»”

Vi siterer strofe fire (NoS, str 2):

Himlens konge, jorden kneler
på din store seiersvei.
Fredens konge, ei du dveler,
Golgata deg stanser ei.
Fred du bringer, himmelgjest,
verden rope vil: Korsfest!
Å, men himlens engletunger
evig hosianna sjunger.

Leif Haugen. Bergen, 7. april 2012

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Bernhard Severin Ingemann på Store norske leksikon
Bernhard Severin Ingemann på NetHymnal
Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Metodistens Salmebok

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud.

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren B.S.Ingemann i 1845. Melodien er av den danske komponisten Johan Peter Hartmann fra 1852. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 307 med fire strofer. Den står plassert under kapitteloverskriften ”Guds omsorg”. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 31. Salmen har fire strofer. Det er små avvik i teksten på norsk i forhold til den danske originalen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud,
din trofasthet når dine skyer;
din rettferdshånd over bergene ut
er strakt over daler og byer.

Meta lå før døden og led av tuberkulose. På nattbordet hennes lå det en oppslått Bibel. I denne svære tiden var det spesielt ordene fra Salme 36 som var hennes trøst: ”Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.” (Salme 36, 6). Hun skrev et brev til Ingemann og spurte om han kunne skrive en salme ut fra yndlingsversene hennes i Bibelen. Det ønsket kunne ikke Ingemann avslå. Kort etter kom det et brev til henne med salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud. Ikke lenge etter døde Meta, men hennes siste ønske var blitt oppfylt.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som himlenes favn er din kjærlighet, Gud,
som havenes dyp dine dommer.
Til frelsen fører du sjelene ut
og skapningens sukk ihukommer.

Vi finner en barnlig tillit til Gud i Ingemanns salmer. ”Gud oppfattes som en kjærlig far som i sin himmel våker over våre minste skritt. Trygghet og fortrolighet preger forholdet mellom Gud og mennesker“. Ingemann kan veksle mellom “det uendelig store og det uendelige små, fra barnlig enkel idyll til bilder av kosmisk storhet”, leser vi i en dansk litteraturhistorie. I salmen Deilig er jorden blir det nesten for mye av det gode. Men i salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud møter vi også Ingemann som sjelesørger med den barnlige og tillitsfulle tro til Gud i alle forhold.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor dyrebar er dog din miskunnhet, Gud,
hvor menneskebarnene bygger.
I mulm er kjærlighetsvinger bredt ut,
vi skjuler oss i deres skygger.

Salmen er bygger på Bibelens ord i Salme 36, 6-10: ”Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene. Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Du berger mennesker og dyr. Herre, hvor dyrebar din miskunn er! I skyggen av dine vinger, Gud, søker menneskebarna ly. De får spise seg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.” Bildet med den ”bevende due” er imidlertid hans eget og er et mesterlig uttrykk for frykten for døden, men samtidig hvilen i Gud. Familien til Beta var meget musikalsk og Ingemann kalte den for ”sangfuglfamilien på Fredrikskilde.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du kveger i ørknen den tørstende sjel,
du berger den bevende due.
Hos deg er livets, det evige vell,
og lys i ditt lys skal vi skue.

Leif Haugen. Bergen, 3. mars 2012

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 400
Aanestad (1965), bd 2, sp. 1058-1059

B. S. Ingemann på Danske Salmbog Online

Glade jul, hellige jul.

Dette er en julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 54 med fire strofer. Bernt Støylen har oversatt salmen til nynorsk i 1905 og salmen står som nummer 55 i Norsk Salmebok. Tittelen på salmen her er Glade jol, heilage jol.

Vi siterer strofe en (NoS):

Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradisgrønt;
hvor de ser hva for Gud er skjønt,
/: lønnlig i blant oss de går. :/

Salmen Glade jul, hellige jul er en av våre mest populære julesanger. Sangen er oversatt til norsk flere ganger, men det er den danske gjendiktningen til B.S. Ingemann som blir mest brukt her hos oss. Det er presten Josef Mohr som har skrevet den opprinnelige teksten. Sangen ble første gang fremført i Oberndorf kirke i Østerrike 25. desember 1818.

Vi siterer strofe to (NoS):

Julefryd, evig fryd,
hellig sang med himmelsk lyd!
Det er engler som hyrdene så,
dengang Herren i krybben lå,
/: evig er englenes sang. :/

”Ingemann har hatt melodisalmen for auga, eller er i alle høve inspirert av honom”, skriver Rynning. Salmen Glade jul, hellige jul ble første gang publisert i Dansk Kirketidende i 1850. Opprinnelig tittel på dansk var Glade Juul! Deilige Juul. Salmen er originalt på fire strofer. På norsk finner vi salmen også i Nynorsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fred på jord, fryd på jord,
Jesusbarnet iblant oss bor!
Engler synger om barnet så smukt,
han har himmeriks dør opplukt.
/: Salig er englenes sang. :/

”Glade jul, hellige jul har lånt sine vinger fra den østerrikske julesang Stille Nacht, heilige Nacht, uten sammenligning den mest kjente julemelodi som finnes i verden”, skriver Aanestad. ”Salmen er ingen oversettelse av den tyske teksten, men er tydelig inspirert av den. Det vil man lett kunne se ved å legge de to tekstene ved siden av hverandre”, skriver han videre. Ingemanns tre julesalmer: Julen har brakt velsignet bud, Glade jul hellige jul og Deilig er jorden er trolig blant de mest sungne julesalmene i Danmark. Hos oss er det vel helst de to siste som oftest blir benyttet.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Salig fred, himmelsk fred
toner julenatt her ned.
Engler bringer til store og små
bud om han som i krybben lå.
/: Fryd deg hver sjel han har frelst! :/

Leif Haugen. Bergen, 3. mars 2012

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Rynning (1967), s. 81, 950
Salmelid (1997), s. 127
Aanestad (1962), bd 1, sp. 755-757, 1040-1044

Ingemann på Wikipedia
Ingemann på Danske Salmebok Online
Ingemann på Salmebloggen til Leif Haugen

Deilig er jorden.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1850. Vi  finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 56 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 110. Begge salmebøkene siterer salmen med tre strofer. Mens Landstad har plassert salmen under ”Julaften” står den i Norsk Salmebok under overskriften ”Jul”. I Dansk Salmebok finner vi salmen som nummer 121 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”. Tittelen på salmen på dansk er Dejlig er jorden. Det er meget små avvik mellom de tre salmeversjonene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilegrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

Forfatteren og salmedikteren Bernhard Severin Ingemann ble født på Torkilstrup prestegård på Falster i Danmark 28. mai 1789. Faren var prest og sønnen gikk først på Slagelse Latinskole før han i  1807 avlegger studenteksamen ved Universitetet i København. Fra 1806-1817 studerte Ingemann jus uten at han avla noe eksamen. I stedet konsentrerte han seg om sitt forfatterskap. Han debuterte som lyriker i 1811 med samlingen Digte. Han fulgte opp med bla diktsamlingen Procne i 1813 og flere verk kom på løpende bånd i de nærmeste årene. Men etter at han fra 1818-1819 hadde et utdannelsesstipend til Paris, Roma, Napoli, Wien og Dresden ble Ingemann i 1822 utnevnt til lektor i dansk språk og litteratur ved Sorø Akademi. Han gifter seg samme år og her på Sorø innleder han også sitt historisk-romantiske forfatterskap. Diktet Valdemar den Store og hans Mænd kom i 1824 og ble etterfulgt av romanene Valdemar Sejr (1826), Erik Menveds Barndom (1828), Kong Erik og de Fredløse (1833), Prins Otto af Danmark (1835) og diktet Dronning Margrethe (1836). I denne perioden ble det også skrevet en rekke salmer. Mest kjent er kanskje hans Morgensalmer til bruk for elevene ved Sorø Akademi fra 1822 og Morgensange for barn som ble utgitt i 1837. Ingemann har også skrevet Høimesse-Psalmer til Kirkeåretes Helligdage som kom ut i 1825. Ingemann er en betydelig dikter og regnes som en av de tre store salmediktere i Danmark. Han er kjent for å ha skrevet både historiske romaner, dikt og salmer og hans samlede skrifter utgjør hele 41 bind. Ingemann døde i Sorø 24. februar 1862, nær 73 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Selv om Ingemann er mest kjent for sine morgen og aftensanger, er det salmen Deilig er jorden som er mest kjent og utbredt i Norden. I Danmark og Norge benyttes salmen først og fremst til jul, mens den i Sverige har en mer allmenn karakter. Salmen er laget etter forbilde av en gammel tysk folkesang med tittel Schönster Herr Jesu. Den er oversatt til nynorsk av Gunnar Rysstad i 1900 og tatt inn i Støylens Songbok i 1906. På nynorsk er tittelen på salmen Fager er jordi og vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 675 med tre strofer. Det er syv salmer av Bernhard Severin Ingemann i Norsk Salmebok og åtte salmer av ham i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!

Leif Haugen. Bergen, 3. mars 2012

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

Rynning (1967), s. 346
Salmelid (1997), s. 192-193
Stene (1933), S. 88-89
Aanestad (1962), bd 1, sp.1040-1044
Aasmundtveit (1995), s. 90

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Nethymnal
Bernhard Severin Ingemann på Danske Salmebog Online